KOMMUNENE MÅ LYTTE

Barn og unge har rett til å bli hørt

Barn og unge er ikke bare utsatt for en pandemi. De er en ressurs som myndighetene må lytte til for å håndtere pandemien på en god måte.

Inga Bejer Engh, Adele Matheson Medstad
og Birgitte Lange
Juni 2021

Kommunene må lytte før de beslutter koronatiltak. Ett år med pandemi har hatt store konsekvenser for barn og unge. Barnekonvensjonen gir barn og unge rett til å bli hørt i alle forhold som berører dem, også i krisesituasjoner, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Barn og unges tilgang til opplæring, psykisk helsehjelp, fritidsaktiviteter og hverdag berøres sterkt av beslutningene kommunene gjør under koronakrisen. Derfor må kommunene sørge for gode prosesser som sikrer barnas medvirkning før de tar beslutninger om koronatiltak.

Ett år med pandemi har hatt store konsekvenser for barn og unge. Barnekonvensjonen gir barn og unge rett til å bli hørt i alle forhold som berører dem, også i krisesituasjoner. Norske myndigheter, inkludert kommunene, skal sikre at barn får oppfylt sin rett til å bli hørt. Så langt har ikke dette vært godt nok ivaretatt.

En kartlegging fra Bufdir viste at flere ungdomsråd har hatt problemer med å avholde møter under pandemien, og at noen av dem har ligget helt nede, til tross for at dette er et lovpålagt medvirkningsorgan for kommunene.

En kartlegging gjennomført av Redd Barna viser det samme. Kun to av de 13 barne- og ungdomsrådene som deltok, hadde blitt invitert til å dele sine erfaringer fra pandemien. Det samme hører vi fra barne- og ungdomsorganisasjonene, fra elevrådene og fra fritidsklubbene.

Fortsatt kan vi vente at mange kommuner må treffe nye tiltak for å håndtere lokale utbrudd. Og i tiden fremover skal det fattes mange lokale beslutninger om gjenåpninger, kompenserende tiltak og støttetiltak for barn og unge.

Barn og unge er ikke bare utsatt for en pandemi. De er en ressurs som myndighetene må lytte til for å håndtere pandemien på en god måte. De vet selv best hvilke tiltak som gir tyngst belastning, og hva som kan gjøres av tilpasninger. Ofte har de forslag til løsninger og tiltak som ikke voksne tenker på.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Redd Barna og Barneombudet har, i samarbeid med en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner, utarbeidet en liste med fem råd til beslutningstakere for å ivareta barn og unges rett til å bli hørt under pandemien og i gjenoppbyggingsfasen:

  • Legg til rette for medvirkning der det er mulig. Selv når smitteverntiltak er nødvendig, er det ofte større valgmuligheter i hvordan tiltaket skal utformes konkret, og det er mulig å sette inn ulike kompenserende tiltak. Her trengs barn og unges stemmer.
  • Bruk eksisterende strukturer for barn og unges medvirkning. Barne- og ungdomsråd, elevråd og barne- og ungdomsorganisasjonene er en ressurs. De representerer mange, og de kan og bør spille en viktig rolle i å ivareta medvirkning fra barn og unge. Ta kontakt med barne- og ungdomsorganisasjoner som representerer barn og unge som er særlig sårbare for konsekvensene av pandemien.
  • Ikke finn opp kruttet på nytt. Bruk standarder og metoder for reell og meningsfull medvirkning som allerede finnes, som FNs barnekomités ni grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt, ti bud fra UngMed i Oslo og LNUs fem prinsipper for reell og meningsfull medvirkning.
  • Sørg for at informasjon om pandemien og håndteringen av den når fram til og er forståelig for alle barn og unge. Dette er også en forutsetning for at de skal kunne uttrykke meningene sine og påvirke. Involver barn og unge selv i utforming og gjennomføring av informasjonstiltak, enten det er pressekonferanser, nettmøter eller annet. Ikke glem ungdommene. Pressekonferanser for voksne passer ikke alltid for dem heller, og de har mange viktige tanker om egen situasjon.
  • Gjør heller litt for å involvere barn og unge, og gjør det godt, enn ingenting. Medvirkning trenger ikke være vanskelig. Barn og unge har selv mange ideer og forslag til hvordan medvirkning kan legges opp slik at de har lyst, kan og føler seg trygge på å delta, enten dette skjer digitalt eller fysisk. Digitale plattformer gir mange muligheter til å snakke med barn og unge og innhente deres erfaringer og synspunkter.

Rekker man ikke å innhente barns meninger før det må innføres tiltak, kan man involvere barn og unge i videre oppfølging og evaluering av tiltakene, spørre de hvordan de opplever tiltakene, og om de har forslag til justeringer.

Vi oppfordrer alle kommuner til å lytte til barn og unges egne stemmer, både fordi de har rett til det og for å sikre alle barn en god oppvekst, både under og etter pandemien.


Inga Bejer Engh, barneombud, Adele Matheson Medstad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Dette innlegget ble først publisert i Kommunal Rapport, og er gjengitt her med tillatelse.

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont