NORDLINK-KABELEN

Den store kabelbløffen

Verdens lengste undersjøiske strømkabel er offisielt åpnet. Samfunnsdebattant Hogne Hongset mener at det bare er kraftbransjen som tjener på NordLink-kabelen.

Hogne Hongset Mai 2021

Elektrisk ål: Samfunnsdebattant Hogne Hongset mener at det bare er kraftbransjen som tjener på NordLink-kabelen.

Torsdag 27. mai ble sjøkabelen NordLink til Tyskland offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg og forbundskansler Angela Merkel. Erna Solberg og energiminister Tina Bru hadde bare godord å si om kabelprosjektet. Solberg framhevet at den nye kabelen vil gi oss bedre forsyningssikkerhet og «jevne ut» strømprisene. Ifølge Bru vil Norge samtidig tjene penger på denne forbindelsen til det tyske strømmarkedet. Kunne det vært bedre?

Det kunne det faktisk – hvis denne kabelen ikke var blitt bygd!

Å begrunne tysklandskabelen med behovet for forsyningssikkerhet er rent tøv. Vi har hatt full forsyningssikkerhet siden den tredje sjøkablene til Danmark ble tatt i bruk i 1993. Allerede i 2000 eksporterte vi nærmere 21 TWh strøm (milliarder kwh). Netto import har aldri vært høyere enn 11,5 TWh (2004). Samlet kapasitet ut/inn i landet før den nye kabelen ble tatt i bruk, var på opp mot 50 TWh.

Det blir heller ikke mer strøm å eksportere av å bygge en ny kabel. Det er banalt logisk. Så den påståtte fordelen for Norge må ligge på økonomisiden.

I intervjuet sier da også statsråd Bru dette:

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomhet i denne kabelen. Vi forventer å tjene mer på den, enn det den kommer til å koste i investering og driftsutgifter.

Hun legger samtidig til at den fortjenesten kommer oss alle til gode.

– Det er kommuner og fylkeskommuner, og dermed oss som tjener på det, sier Bru.

Det statsråden her sier, er tilslørende og på grensen til direkte usant. For kabelen har konsekvenser på to områder økonomisk. Det ene er økonomien i selve kabelen, om den er lønnsom i seg selv. Det er det Bru snakker om. Så unnlater hun å si noe om den andre, og langt viktigere konsekvensen. Det er den effekten kabelen har på norske strømpriser.

Økonomien i selve kabelprosjektet, det Bru kommenterer, ligger i at vi kan importere billig når det er overskudd og lave priser i Tyskland, og selge dyrere når prisen der er høyere enn her hjemme. Dette kalles «flaskehalsinntekter», og det høres jo smart ut! Men disse inntektene går i all hovedsak med til å finansiere og drifte kabelen. Kabelen til Tyskland koster over 18 000 000 000 kroner, og Norge betaler halvparten. Når drift og kapitalkostnader er dekket, er det bare noen veldig små smuler igjen.

Disse smulene fra utenlandskablene kommer riktig nok norske forbrukere til gode gjennom redusert nettleie. (historisk mindre enn 0,2 øre/kWh). Denne reduksjonen er mikroskopisk, sammenlignet med den prisøkningen kabelen samtidig fører til for alle som kjøper strøm i Norge. Dette nevner ikke statsråd Bru i intervjuet. Men nettovirkningen av den nye kabelen blir svært, svært negativ for norske husholdninger og alt norsk næringsliv (unntatt kraftbransjen!). Spesielt kan prosessindustrien vår over noe tid rett og slett bli utflagget til land som bruker fossil energi. I tillegg vil stigende strømpriser legge til rette for mer naturraserende vindkraft i urørt natur.

Logikken bak prisøkningen er veldig enkel. Når du kobler et lite strømmarked, som det norske, til et stort ett, som Tyskland, da vil det lille markedet tilpasse seg det store prismessig. Strømprisene i Tyskland er høyere enn i Norge, og dessuten ventet å stige sterkt i årene som kommer, etter hvert som mer og mer vind- og solkraft kommer inn i systemet. Dette fordi det koster stadig mer å holde et fossilt backup-system i beredskap, for å trø til når sola går ned og vinden stilner. Kommer hydrogen og batterier inn i økende grad som balansekraft, vil det trolig øke strømprisene i Tyskland ytterligere. Og importert priseffekt her i landet blir økt tilsvarende.

Det er bare en aktør som tjener på dette – norsk kraftbransje. Det er også den bransjen som startet prosjektet, som så senere ble overtatt og bygd av et kraftbransjevennlig Statnett. Og hensikten med kabelen til Tyskland er da også nettopp at den skal bli en importkabel, for stadig stigende tyske strømpriser.

For alle strømbrukere i Norge har denne kabelen altså svært negative konsekvenser. Nøkterne anslag (E24) sier at norske husholdninger må ut med 1 – 1,25 milliarder kroner per år i økt strømregning, basert på dagens tyske prisnivå. Så det blir nok mer, etter hvert. Økte kostnader i industrien kommer i tillegg. Og når statsråd Bru sier at «kommuner og fylkeskommuner» tjener på «kabelinntektene», så er det faktisk usant. Det «kommuner og fylkeskommuner» tjener på, er at du og jeg og alle andre i Norge får høyere strømpriser pga. kabelen! Det gir ikke økt verdiskaping for «butikken Norge.»

Norsk eksportindustri sliter, og dette snakker politikerne stadig mer bekymret om. Samtidig fører de en energipolitikk som svekker den konkurransekraften lave strømpriser vil gi alt næringsliv, ikke minst eksportindustrien! Hvor er logikken i det? Når skal vi få fram politikere som kan legge sammen to og to, og få fire?

Så lenge vi tillater at stadig mer av energipolitikken tilpasses til EUs energimarked (ref. ACER og EUs kommende energipakke 4), vil den negative utviklingen vi ser bare fortsette. Det blir opp til det Stortinget vi velger til høsten om vi skal ta tilbake styring av energipolitikken.

Og mens vi venter på valget, kommer en ny kabel i drift, til England denne gangen. Gjett hvem som har drevet fram den kabelen?


Hogne Hongset er forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann. Hongset har skrevet flere bøker, blant annet en dokumentarbok om naturgass og utbyggingen av Ormen Lange-feltet. Han har også skrevet flere kriminalromaner innen temaet olje og energi. Kronikken ble opprinnelig publisert i Europower Energi og er gjengitt her med forfatterens tillatelse.

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont