UNDERSØKELSE

Det vanskelige valget – frihet eller sikkerhet?

Mange nordmenn er villige til å ofre en del frihet til fordel for sikkerhet. Spesielt når vi er stilt foran valget mellom demokrati og smittevern.

Tanja Ellingsen og Annelin Seppola

– Feb 2021 –

UNDERSØKELSE

Det vanskelige valget – frihet eller sikkerhet?

Mange nordmenn er villige til å ofre en del frihet til fordel for sikkerhet. Spesielt når vi er stilt foran valget mellom demokrati og smittevern.

Tanja Ellingsen og Annelin Seppola

Feb 2021

Frihet eller sikkerhet? Mange nordmenn er villige til å ofre en del frihet til fordel for sikkerhet. Spesielt når vi er stilt foran valget mellom demokrati og smittevern. Det viser en undersøkelse forskere ved Nord universitet har gjennomført.

Et avgjørende trekk ved liberalt demokrati er respekten for og beskyttelsen av sentrale friheter. Likevel kan store kriser, som kriger, naturkatastrofer og pandemier, føre til at liberale demokratiske normer settes til side. Så langt viser en rapport fra Freedom House blant annet at over 80 land har erklært unntakstilstander som såkalt «pandemisk respons» og at de i mange tilfeller utgjør en reell trussel mot demokratiet, enten det er bevisst eller ikke (Freedom House, 2020). Statsviteren Steven Levitsky sier videre i boken «How Democracies Die: What History Reveals About Our Future» at en av de store ironiene om hvordan demokratier dør, er at selve forsvaret av demokrati ofte brukes som påskudd for dets undergravning. Blivende autokrater bruker ofte økonomiske kriser, naturkatastrofer og spesielt sikkerhetstrusler – kriger, væpnede opprør eller terrorangrep – for å rettferdiggjøre antidemokratiske tiltak.

Koronaloven som ble vedtatt i mars i fjor og ikke minst regjeringens forslag om å innføre portforbud som har vært ute til høring fram til tidligere denne uken, må begge sees på som deler av den norske «pandemiske responsen» som potensielt kan true det liberale demokratiet. Begge deler har møtt både sterke reaksjoner og massiv motstand fra ulike hold, men mens striden om koronaloven ble dempet ved å gjøre loven midlertidig, er saken om portforbud nå for alvor på dagsordenen og meningene er delte.

En av dem som slutter opp om regjeringens forslag er helsedirektør Bjørn Guldvog, som mener at også Stortinget bør vise sin støtte, da et portforbud kan vise seg å være nødvendig i ekstreme situasjoner. Han beroliger imidlertid med at sannsynligheten for at dette vil skje i Norge er lav samtidig som han gjentar viktigheten av at vi bør være forberedt også på det usannsynlige.

Guldvog ser dermed på et portforbud som et slags føre-var-prinsipp, i tilfelle situasjonen og pandemien skulle utvikle seg i en retning som krever øyeblikkelig kontroll over befolkningen for å forhindre smitte. Dette synet gjenspeiles godt i statsminister Erna Solbergs egne uttalelser:

– Dersom jeg skulle trenge å bli en diktator, så er det fint at jeg slipper å måtte gå gjennom opposisjonen for å tillatelse til det. Så enkelt er det.

SV, SP og FrP på sin side sa i går klart nei til et slikt forslag. Skal regjeringen få flertall for dette i Stortinget er de derfor helt avhengig av støtte fra Arbeiderpartiet, som foreløpig også ser ut til å være skeptisk til forslaget. Det samme er en rekke akademikere, jurister og menneskerettighetsforkjempere som poengterer at et portforbud griper inn i flere av de grunnleggende menneskerettighetene som for eksempel bevegelsesfrihet, respekt for privatlivet og familieliv. Og videre, at et portforbud regnes for å være blant de sterkeste tiltak for kontroll en stat kan ta i bruk og kun er brukt under alvorlige opptøyer, borgerkrig og krig. I Norge har aldri portforbud vært brukt i fredstid. Et portforbud anses derfor for å være «veldig unorsk».

Høringsuttalelsene og innvendingene er mange. På mange måter er en pandemi en ultimat stresstest for en demokratisk valgt regjering som hele tiden må velge mellom legitimitet (borgernes frihet) eller effektivitet (borgernes sikkerhet/smittevern). Det mest sentrale spørsmålet er imidlertid hva innbyggerne selv mener?

I perioden juni til september 2020 gjennomførte vi en spørreundersøkelse i sosiale medier i Norge knyttet til «trusler, frykt og tillit under en pandemi». Undersøkelsen besto av en rekke spørsmål, deriblant syn på koronaloven, tillit til regjeringen, og sist men ikke minst hvordan folk ville vurdere demokrati/frihet på den ene siden og sikkerhet på den andre. Med andre ord hva som er viktigst for befolkningen av nettopp disse to tingene. 2716 personer har svart på undersøkelsen.

Det som kommer fram av vår undersøkelse er at mange nordmenn er villige til å ofre en del frihet til fordel for sikkerhet. 53 prosent oppgir blant annet at sikkerhet er viktigere enn demokrati og 59.4 prosent sier at smittevern er viktigere enn demokrati. 77 prosent mente videre at koronaloven var nødvendig for at regjeringen skulle kunne gjøre effektive tiltak og 62.4 prosent syntes ikke den gikk på bekostning av demokratiet.

Når det er sagt oppgir imidlertid 90.8 prosent at det var viktig at koronaloven ble gjort midlertidig nettopp av hensyn til demokratiet, og 75 prosent sier seg helt eller delvis enig i påstanden om at demokrati er vår viktigste garanti for sikkerhet.

Undersøkelsen vår viser med andre ord at når stilt foran valget mellom demokrati (frihet) og sikkerhet – i dette tilfelle smittevern – velger de fleste nordmenn sikkerhet foran frihet. Den viser også at nordmenn flest er villige til å ofre en del frihet til fordel for sikkerhet.

Det betyr imidlertid ikke at ikke demokrati også er viktig for nordmenn. Vår undersøkelse viser nemlig videre at 80 prosent av respondentene sa seg helt eller delvis enige i at de hadde tillit til regjeringens håndtering av pandemien. Dette er på linje med andre undersøkelser som viser at tilliten til norske myndigheter blant befolkningen ligger på rundt 72 prosent.

Når befolkningen da sier seg villig til å gi fra seg frihet til fordel for sikkerhet og smittevern er det fordi de stoler på sin regjering og at deres ledere kan gjøre de beste vurderingene. I tillegg stoler de på at regjeringen ikke kommer til å misbruke denne makten. Dette mener den amerikanske statsviteren Fukuyama (2020) nettopp er den avgjørende faktoren for effektiv kriseberedskap – ​​politisk tillit.

Hvorvidt den politiske tilliten i Norge vil vedvare også over tid gjenstår imidlertid å se. Mange er slitne nå etter snart et år innestengt i hjemmene sine. Flere vil nok også mene at vår demokratiske beredskap dessuten må ta høyde for en situasjon hvor en regjering kan komme til å misbruke makten sin. Benjamin Franklin advarte mot nettopp dette – «den som er villig til å si fra seg litt frihet til fordel for trygghet vil ende opp med å være verken fri eller trygg».


Tanja Ellingsen og Annelin Seppola er førsteamanuenser ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet. Kronikken er tidligere publisert i VG og på nettsidene til Nord universitet. Gjengitt her med forfatternes tillatelse.

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont