KORONAVAKSINE

Eksperter kritiske til vaksinering av barn og unge

Bør barn og unge vaksineres mot korona? Ja, sier syv av ti foreldre. Ekspertene er ikke like overbevist, og mener vi nærmer oss grensen for hva barn og unge skal gjøre for å beskytte de eldste i samfunnet.

Dan Slettevolden Juli 2021

Bør barn og unge vaksineres mot korona? Ja, sier syv av ti foreldre. Leger og vaksineforskere er ikke like overbevist, og mener vi nærmer oss grensen for hva barn og unge skal gjøre for å beskytte andre grupper i samfunnet. Illustrasjon: Shutterstock

Barn og unge blir svært sjelden alvorlig syke av korona. Dette gjelder også barn og unge som har kroniske sykdommer eller tilstander fra før. Likevel vil hele syv av ti foreldre vaksinere barna sine dersom det åpnes for vaksinering av barn og unge i Norge. Det kommer frem i en undersøkelse Opinion nylig gjennomførte på vegne av Norsk koronamonitor. 

Flere EU-land, deriblant Danmark, har allerede åpnet for vaksinering av barn og unge. Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer nå om norske barn bør vaksineres. FHI skal først vurdere aldersgruppen 16–17 år i løpet av kort tid, før de over sommeren konkluderer for dem mellom 12 og 15 år.

Ifølge Folkehelseinstituttet viser erfaringer både nasjonalt og internasjonalt at barn i alderen 1–18 år har lavere risiko for sykehusinnleggelse, alvorlig forløp og død enn alle andre aldersgrupper. Kun et fåtall blir alvorlig syke, og det er sjelden behov for sykehusbehandling. Dette gjelder også barn og unge som befinner seg i risikogruppen. Det er så langt heller ingenting som tyder på at barn spiller noen sentral rolle i forhold til smittespredningen i samfunnet.

Likevel svarer nesten 70 prosent av foreldrene at de vil vaksinere barna sine. Dette til tross for at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til vaksinene. Legemiddelverket har allerede mottatt over 17.000 meldinger om mulige vaksinebivirkninger. Over 1600 av disse betegnes som alvorlige. Meldingene omfatter alle vaksinene Norge har benyttet i vaksineprogrammet, og ifølge Legemiddelverket er bivirkningene mer vanlig blant yngre enn eldre. Det er også betimelig å sette spørsmålstegn ved hvor effektive vaksinene faktisk er. Forholdsvis små mutasjoner kan føre til betydelige svekkelser av vaksinene. Eventuelle fremtidige bivirkninger vet vi heller ingenting om.

I Sverige har leger og medisinske fagfolk uttrykt stor skepsis mot å vaksinere barn og friske unge mennesker. I en kronikk i Göteborgsposten i mai skriver 28 leger at «massevaksinasjon ut over risikogruppene i dagens situasjon er uheldig og gir liten nytte målt opp mot risiko». De mener det bør utvises stor forsiktighet, spesielt med tanke på tidligere erfaringer, og viser til svineinfluensaen i 2009.

Den gang som nå var avisene fylt med skrekkhistorier, og helsemyndighetene fryktet at halve Norge ville bli syke av det nye viruset. Alle nordmenn, både barn og voksne, ble derfor oppfordret til å ta vaksinen. Smitten ble ikke så omfattende som fryktet, men mange ble skadet for livet av vaksinen. Flere hundre fikk den alvorlige nevrologiske sykdommen narkolepsi. De aller fleste som ble rammet, var barn da de fikk vaksinen. Livet ble snudd på hodet. Det ble ikke skole, utdanning, jobb, familieliv og fremtid, slik de hadde håpet. I dag – tolv år etter – er det fortsatt mange som kjemper for erstatning.

Nå står vi overfor en ny beslutning om en mulig massevaksinasjon av barn og unge. I Danmark – hvor det allerede er bestemt at barn mellom 12 og 15 år skal vaksineres til høsten – ropes det nå varsku. Blant dem som har tatt sterkest til orde mot å vaksinere barn og unge, er professor Christine Stabell Benn, en av Danmarks fremste vaksineeksperter. I den danske avisen Berlingske fillerister hun det europeiske legemiddelbyrået (EMA), som nylig utvidet den betingede godkjenningen for Pfizer-vaksinen for barn ned til 12 år. Hun advarer kraftig mot å vaksinere de yngste, og mener fordelene ikke veier opp for risikoen.

– Ser man på Sundhedsstyrelsens kriterier, kan vi ikke forsvare å vaksinere barn og unge, sier Stabell Benn til det danske magasinet Zetland. Det skal nemlig være tydelig at «fordelene ved å vaksinere mot en sykdom klart overstiger risikoen for bivirkninger». Og det er ikke tydelig, mener forskeren, som får støtte fra Lone Graff Stensballe. Hun er overlege ved barneavdelingen på Rigshospitalet, vaksineforsker og professor ved Københavns Universitet.

Mens Stabell Benn er kjent for å reise kritiske spørsmål, tilhører Lone Graff Stensballe den typiske, mainstream-vitenskapelige gruppen av vaksineforskere som normalt har en tydelig positiv holdning til vaksiner. Hun er også klokkeklar i sin anbefaling av koronavaksiner for voksne. Derfor er det spesielt interessant at de to forskerne deler et mer skeptisk syn på koronavaksiner for barn.

Begge fremholder at for de fleste, spesielt eldre og folk i risikogruppen, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen oppveies av redusert risiko for alvorlig sykdom. Men det gjelder ikke nødvendigvis barn, som generelt har liten risiko forbundet med koronasykdom. Det er også begrenset med data knyttet til vaksinereaksjoner hos barn, som ifølge de danske vaksineforskerne har et annerledes og mer aktivt immunforsvar enn voksne og derfor kan reagere annerledes på vaksinene. Christine Stabell Benn påpeker også at vaksinasjon kan forhindre at barn danner naturlig immunitet mot korona, og er bekymret for om vi er i ferd med å skrive immunsystemet ut av historien.

– Vi har et fantastisk immunforsvar, og vi er utviklet for å møte og takle infeksjoner. Men akkurat nå lærer vi barna våre å desinfisere lekeapparatene etter bruk. Hvilken verden skal de vokse opp i? Jeg er redd for en fremtid som tipper over i irrasjonell smittefrykt, som gjør oss redd for å leve.   

Her hjemme på bjerget har tonen så langt vært adskillig mer positiv. Astrid Rojahn, barnelege ved Oslo universitetssykehus, ser bare fordeler ved at også barn vaksineres. Det samme gjør immunolog Anne Spurkland. Vaksinering av barn vil være bra for flokkimmuniteten, mener hun, men også for barnet selv.

– Barn bør vaksineres. Hvorfor skal barn gjennomgå den infeksjonen når vi har vaksine? Det er ikke sånn at det å ha infeksjoner, gjør deg friskere. Immunforsvaret trenger ikke infeksjoner, sier hun til VG.

Hun legger også til at barn kan få langvarige plager selv om de ikke har vært spesielt syke, og trekker frem at rundt 1 av 3000 barn får sykdommen Multiorgan betennelsessyndrom hos barn (MIS-C) av covid-19.

– Barn er stort sett beskyttet mot konsekvenser, men noen barn får betennelsestilstanden, og det er alvorlig nok. Det har vært barn som har dødd, sier hun til VG.

Men det finnes også noen kritiske røster. En av dem er barnelege og professor emeritus Dag Bratlid, spesialist i barnesykdommer og tidligere overlege ved barne- og ungdomsklinikken på St. Olavs hospital. 

– Nei, barn og unge bør ikke vaksineres mot korona, sier han til Ny Horisont og minner om de fatale konsekvensene av massevaksineringen mot svineinfluensaen: 

– Barn og unge ble påført livsvarige og alvorlige bivirkninger, særlig den meget sjeldne sykdommen narkokolepsi, men også andre alvorlige bivirkninger. Dette lærte oss tre ting; vaksiner og medisiner kan føre til bivirkninger vi aldri kunne tenkt oss; bivirkningene kan komme etter måneder og år etter at vaksinen er satt; og at det særlig er barn og unge som rammes.

– Siden de aller fleste under 60 år ikke blir alvorlig syke av covid-19, og spesielt ikke barn, skulle det ikke være noen som helst grunn til å utsette barn og unge for en slik risiko ved de hastegodkjente vaksinene som nå markedsføres, og som til dels bygger på helt nye biologiske prinsipper som det er liten erfaring med langtidsvirkningene av, sier professoren.

– Men hva med faren for langvarige plager og det potensielt farlige barnesyndromet MIS-C? Det har jo, som Anne Spurkland sier, vært barn som har dødd?

– Både Spurkland og myndighetene synes å se helt bort fra at covid-19 er en relativt ufarlig sykdom for barn, ja egentlig for alle under 60 år. Tall fra FHIs ukentlige koronarapporter viser at det hittil i pandemien i Norge bare har vært to dødsfall i aldersgruppen 0-19 år som tilskrives covid-19. Spurkland trekker frem at rundt 1 av 3000 barn får betennelsestilstanden, noe som ikke stemmer med denne statistikken. MIS-C er dessuten en svært sjelden men kjent komplikasjon også til andre infeksjonssykdommer.

Bratlid er heller ikke enig i Spurklands utsagn om at immunforsvaret ikke trenger infeksjoner, at det å ha infeksjoner ikke gjør barn friskere. «Dette er ikke helt riktig», sier han og utdyper:

– På 70-80-tallet var det en gruppe danske forskere som undersøkte effekten av meslingevaksinering av afrikanske barn. Meslinger er i Afrika, som i andre utviklingsland en stor årsak til sykelighet og dødelighet blant barn. Forskerne fant at de som ble vaksinert hadde en langt lavere dødelighet av meslinger enn de som ikke var vaksinert. Til sin overraskelse fant de imidlertid at dødelighet senere i barndommen var langt lavere hos de som hadde gjennomgått og overlevd meslinger som barn enn hos de som var blitt vaksinert.

– Forskjellen i dødelighet over tid var derfor ikke så veldig forskjellig mellom de to gruppene. Dette ble forklart ved at meslingeinfeksjonen hadde styrket disse barnas immunforsvar på en sterkere måte enn ved bare å bli vaksinert, slik at de bedre taklet andre infeksjoner senere i oppveksten. Det er derfor på ingen måte sikkert at vaksinering av barn vil være bra for immuniteten i hele samfunnet, slik Spurkland hevder.

Ny Horisont har også spurt Charlotte Haug, lege og tidligere redaktør i Tidsskriftet for Den norske legeforening, om barn og unge bør vaksineres mot korona.

Haug, som både har doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer, deler sin danske kollega Christine Stabell Benns bekymringer, og mener vi ut fra den kunnskapen vi har i dag ikke burde gå i gang med massevaksinering av barn og unge i Norge. Hun mener spørsmålet også rommer en prinsipiell diskusjon om hva vi kan kreve at barn og unge skal gjøre for å beskytte andre enn dem selv.

– Barn og unge har så langt vist å ha svært lav risiko for alvorlig forløp av sykdommen. Spørsmålet blir da om vi skal vaksinere for å beskytte barn, eller for at vaksinerte barn skal beskytte voksne? Det blir i hvert fall helt feil å vaksinere barn og unge for å beskytte andre grupper i samfunnet. 

Her har både medisinske og barnerettslige prinsipper etisk relevans, mener hun. Nytten må veies opp mot risiko for eventuelle bivirkninger hos det enkelte barn. Det er ikke nok at andre i samfunnet har nytte av det. Som utgangspunkt bør sykdommen være alvorlig for det enkelte barn og derfor viktig å forebygge.

Jeg kan ikke se at det er tilfellet her, sier Haug.

I likhet med professor Christine Stabell Benn, stiller hun seg kritisk til argumentet om at barn må inkluderes i vaksinasjonsprogrammet for å oppnå effektiv flokkimmunitet, og mener det er unødvendig å vaksinere barn og unge for å få kontroll på pandemien.  

Andelen immune er ikke bare avhengig av andelen som er vaksinert, men også av hvor effektiv vaksinen er. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor godt vaksinen beskytter mot smittespredning. I tillegg kommer at beskyttelsen fra vaksinen kan svekkes over tid, noe som krever gjentatte vaksinasjoner.

– Er det bedre å gjennomgå sykdommen enn å bli vaksinert? Får man bedre immunitet ved naturlig infeksjon?

– Ja, i de aller fleste tilfeller gir naturlig infeksjon en bedre immunrespons enn vaksinasjon. Enkelte vaksiner kan gi en bedre immunrespons, men akkurat i dette tilfellet, hvor det er snakk om friske barn med svært lav risiko for alvorlig sykdom, er naturlig gjennomgått infeksjon helt klart å foretrekke.

Vaksineforskeren Birger Sørensen, en veteran i norsk bioteknologisk bransje, mener også vaksinering av barn og unge reiser mange viktige prinsipielle spørsmål som synes å ha vært lite diskutert.

– Det er mange aspekter ved dette som burde vært debattert. For yngre og barn i særdeleshet bør føre-var-prinsippet stå høyt på listen. Kan vaksinene føre til en økning av autoimmune sykdommer? Vi vet ikke, og det at det ikke er noen tilgjengelige langtidsdata gjør at man må være særdeles forsiktig, sier Sørensen og understreker at det kan ta lang tid, opptil flere år før bivirkninger fanges opp, slik man så i kjølvannet av svineinfluensavaksineringen. 

Ifølge Sørensen er rapporteringssystemet for bivirkninger befolkningens sikkerhetsnett. Sikkerhetsdata er nøkkelen til tillit, mener han, spesielt med tanke på at vaksinene kun har såkalt nødgodkjenning, det vil si at langtidsdata og annen dokumentasjon som vanligvis kreves for å få godkjent en vaksine, fortsatt mangler. Det blir derfor ekstra viktig at rapporteringssystemet fungerer.

Og dette er et interessant og viktig poeng. Underrapportering av bivirkninger er et kjent internasjonalt fenomen, og det er enighet om at 90— 99 prosent av alle legemiddelbivirkninger ikke meldes. Det norske rapporteringssystemet ser imidlertid ut til å fungere bedre enn tilsvarende systemer i mange andre land. Dette i seg selv er naturligvis positivt, men Sørensen er likevel bekymret over noen av rapportene som nå kommer inn, spesielt meldingene om hjerteproblemene hjertemuskelbetennelse (myokarditt) og hjerteposebetennelse (perikarditt), som han mener er urovekkende.

– Det er meldt om 126 tilfeller av hjerteposebetennelse til sammen i Europa, mens det i Norge er meldt om 27. Norge utgjør altså omtrent 20 prosent av alle meldingene i Europa. Vi så et lignende mønster når det gjaldt de alvorlige hendelsene med blodpropp og blødning tidligere i år, sier Sørensen.

Med andre ord, tallene forteller at rapporteringssystemet vårt fanger opp langt flere bivirkninger enn andre europeiske land. Det viser på den ene siden at norske leger er flinke til å melde om mistenkte bivirkninger. På den andre siden indikerer det at alvorlige bivirkninger ikke fanges opp i andre land, noe som kan bidra til at vaksinene fremstår som tryggere enn det de i realiteten er.

Hvorvidt barn og unge skal inkluderes i det pågående vaksinasjonsprogrammet eller ikke, får vi vite over sommeren. Helseminister Bent Høie sier til VG at regjeringen, slik situasjonen er nå, ikke har noe hastverk:

– At barna ikke er vaksinert, er ikke nødvendigvis en forutsetning for å gå tilbake til et normalt samfunn. Vi ønsker ikke å vaksinere for sikkerhets skyld. Vi ønsker å vaksinere barn hvis vi mener det er en fordel. Og det er litt tidlig å vite det nå. Så selv om vaksiner etter hvert blir godkjente for barn, gjør vi ikke automatisk det hvis ikke det er nødvendig.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad er derimot noe mer usikker, og mener at bekjempelse av den såkalte delta-varianten sannsynligvis vil kreve at en enda større andel av befolkningen er vaksinert for å oppnå flokkimmunitet.

– Det kreves nok en høyere vaksinedekning for deltaviruset enn alfaviruset og de variantene vi hadde for et års tid siden. Fasiten på dette får vi nok ikke før vaksineringen av de voksne er sluttført i september/oktober. Da vil vi kunne se hvor mye smitte som faktisk spres i befolkningen og om det dukker opp alvorlige smittetilfeller eller ikke, sier Nakstad til TV 2.

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont