YTRINGSFRIHET I AKADEMIA

Forskere begrenser seg
i frykt for å krenke

Rundt en av tre forskere er redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson. Særlig forskere på feltene kjønn, klima og migrasjon begrenser formidlingen sin, viser en fersk rapport om ytringsfrihetens kår i akademia.

Dan Slettevolden Juni 2021

Mange forskere begrenset seg i sin forskningsformidling på grunn av bekymring for konsekvenser eller for hvordan forskningen blir fremstilt, viser en fersk rapport om ytringsfrihetens kår i akademia. Illustrasjon: Athena / Pxhere

For første gang har forskeres syn på ytringsfrihet og offentlig formidling blitt kartlagt. Dette er gjort av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. Undersøkelsen viser at nesten halvparten av forskerne lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av bekymring for konsekvenser eller for hvordan forskningen blir fremstilt.

I overkant av 1500 forskere har deltatt i undersøkelsen, som er en del av Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge.

Blant dem som sier at de har begrenset forskningsformidlingen sin, er den vanligste årsaken at de mener at resultatene er for komplekse til å formidle til et allment publikum eller at journalister vrir og vrenger på meningsinnholdet. 24 prosent av alle som har svart på undersøkelsen sier at de har begrenset forskningsformidlingen sin på grunn av dette.

14 prosent sier at de har begrenset forskningsformidlingen av hensyn til arbeidsgiver eller kolleger, mens 12 prosent har gjort det samme av frykt for hets, trusler eller offentlig kritikk.

Innvandrings- og kjønnsforskere skiller seg klart ut – mer enn hver tredje forsker på disse områdene har opplevd ubehagelige kommentarer og nesten 10 prosent har opplevd konkrete trusler. Rundt 10 prosent av forskerne sier også at de lar være å formidle funn fordi de er politisk kontroversielle: De kan krenke minoritetsgrupper, de er ikke politisk korrekte, eller de kan misbrukes politisk.

Innvandrings- og integreringsforskerne har begrenset seg mest i sin formidling, etterfulgt av kjønnsforskerne og klimaforskerne. Samfunnsforskere, og forskere som sier at de er skeptiske til innvandring eller stemmer på FrP, svarte også oftere enn andre at de er redd for å bli oppfattet som politiske aktører.

– Rundt en av fire som forsker på kontroversielle felt som innvandring eller kjønn sier at de har begrenset seg i formidlingen av forskningen sin fordi de frykter hets eller kritikk, sier forsker Marte Mangset i en pressemelding. Hun står bak rapporten, sammen med Arnfinn H. Midtbøen, Kjersti Thorbjørnsrud, Dag Wollebæk og Audun Fladmoe.

Når det gjelder hvem som oftest står bak ubehagelige kommentarer, er dette overraskende nok andre forskere og kolleger. Trusler kommer også i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer, står det i rapporten.

Generelt var forskerne som svarte på undersøkelsen mer villige til å formidle kontroversielle funn i vitenskapelige fora enn i mediene. 82 prosent ville vært villig til å formidle et forskningsfunn i en vitenskapelig publikasjon selv om funnet kunne føre til konflikt med kolleger. 34 prosent ville være villig til å formidle det samme forskningsfunnet i nyhetsmediene.

– Når det gjelder forskningsfunn som kan oppfattes som krenkende av personer eller grupper, svarte 62 prosent at de ville publisert det vitenskapelig, mens 28 prosent var villig til å formidle det i nyhetsmedier. 14 prosent ville formidlet et slikt funn i sosiale medier, utdyper Marte Mangset.

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont