SPILLET I KULISSENE

Slik lobbyerte kineserne for nedstengningen av Norge

Alarmen gikk hos kinesisk-norske foreninger etter et møte med helsemyndighetene 25. februar: Norge syntes ikke ta koronatrusselen på alvor. Da startet et intensivt arbeid for å advare og gi råd. Helsedirektør Bjørn Guldvog ble personlig involvert. 12. mars snudde regjeringen. Her avdekkes det interne dramaet i de dagene som endret Norge.

Eva Alnes Holte April 2020

Mens resten av Norge og Europa enten sov eller var uvitende om hvordan koronaviruset skulle snu opp ned på kontinentet, arbeidet kinesiske foreninger i Norge iherdig for å overbevise myndighetene om nødvendigheten av strengere tiltak. Illustrasjon: Lau Ka-kuen

Dette er en redigert og nedkortet versjon av en artikkel som først ble publisert i den flerkulturelle avisen Utrop under tittelen «Slik fikk Helsedirektoratet norsk-kinesisk hjelp mot koronaviruset». Gjengitt her med avisens tillatelse.  

«Hei, Oliver! Tusen takk for vurderingene og tilbudet. Vi tar situasjonen svært alvorlig, og har behov for all god kunnskap for å finne de beste løsningene. Jeg undersøker med våre fagmiljø og melder tilbake til deg i løpet av formiddagen.»

Slik lød helsedirektør Bjørn Guldvogs direktemelding til Oliver Soon, president i Norsk Kinesisk vennskapsforening (NCFA), på morgenen søndag 1. mars. Dette var et svar på Soons SMS til helsedirektøren klokken 08:54 søndag morgen. Soon tilbød seg da å sette sammen et «team» som kunne gi råd mot det truende koronaviruset, siden det hastet:

«Vi er nå i en ekstrem tid, med kun et lite gap. Enten får vi et ustoppelig utbrudd, eller så kan vi stoppe det, før det er for sent.»

Allerede 17 minutter senere, klokken 09:11, kom svaret over, fra Norges helsedirektør.

Guldvog fortsatte dialogen med Soon utover søndagen 1. mars. På kvelden spurte Soon om han ønsket en 10-punktsliste med klare anbefalinger fra deres ekspertgruppe. Guldvog rask igjen – helsedirektøren ønsket de ti rådene personlig, sendt til egen epostadresse:

«Veldig gjerne. Send helst til …»

Kontakten mellom de kinesiske foreningene i Norge og helsemyndighetene begynte allerede den 25. februar. På det tidspunktet var det ennå ikke iverksatt noen tiltak, verken i Norge eller i Europa. Statsminister Erna Solberg har i ettertid innrømmet at hun først forsto alvoret fra 10. mars. To dager senere kom den dramatiske snuoperasjonen på en pressekonferanse der helseminister Bent Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog også deltok. Regjeringen lanserte da de sterkeste tiltakene i fredstid: Alle landets utdanningsinstitusjoner og barnehager ble stengt, mens alle kultur- og idrettsarrangementer ble forbudt.

Tiltakene 12. mars viser seg nå å være i tråd med de ti rådene som helsedirektøren fikk på epost, fra Soon og Norwegian Chinese Friendship Association (NCFA), allerede elleve dager tidligere.

Bakgrunnen for eposten og advarslene var et møte mellom norske helsemyndigheter og fjorten norsk-kinesiske foreninger. Møtet ble arrangert etter arbeidstid 25. februar på Thon Hotel på Storo, like ved Helsedirektoratets lokaler i Vitaminveien. Møtet kom i stand etter initiativ fra Chinese Professionals in Norway (CPN). Omtrent 20 personer var til stede på det to timer lange møtet, som ble avsluttet ved 18:30-tiden. Både representanter fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) var til stede.

«Det er riktig at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet hadde et hyggelig og interessant informasjonsmøte med norsk-kinesiske foreninger 25. februar. Vi informerte om status i Norge, lyttet til forslag og besvarte spørsmål om norske myndigheters vurdering av situasjonen», skriver fagdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet i en epost til avisen Utrop.

De norsk-kinesiske foreningene var imidlertid ikke like beroliget etter møtet. Samme dag hadde FHI gått ut med en ny rapport hvor de «vurderer at risikoen for spredning av sykdommen i Norge foreløpig er moderat».

– For oss kinesere var det viktig å si til myndighetene at de måtte forberede den norske befolkningen på at viruset også ville ramme Norge. Det kinesiske folket møtte katastrofen helt uforberedt, og det ønsket vi ikke skulle skje i Norge, sier Xiuhua Zhang.

Hun er leder for Chinese Professionals in Norway (CPN) og spesialrådgiver innen digitalisering og IKT i Forskningsrådet.

Allerede dagen etter Storo-møtet la hennes forening ut referat fra møtet på sine nettsider. Der kommer det frem at de kinesisk-norske deltagerne «stilte spørsmål om hvordan Norge er forberedt på spredning av viruset i Norge, og hva slags informasjon som skal gis til befolkningen».

Mens FHI og Helsedirektoratet i sin presentasjon kun ba reisende fra Kina om å ta kontakt med lege dersom de blir syke, kunne CPN 26. februar opplyse på sine nettsider at deres medlemmer alt da fulgte langt strengere rutiner, i tråd med det som noen uker senere ble innført i Norge: CPN-medlemmene «blir hjemme eller isolerer seg hjemme i 14 dager, selv om dette ikke kreves fra norske myndigheter».

Det står også på nettsidene til CPN at man på møtet 25. februar ba om at koronatestene måtte gjøres minst to ganger, basert på råd fra Kina. De kinesiske-norske etterspurte også at helsemyndighetene gir råd om at folk bruker munnbind der flere folk oppholder seg, som i kollektivtrafikken.

Årsaken til at de kinesisk-norske medlemmene var ekstra oppdatert på farene ved koronaviruset, var at flere av dem hadde vært i Kina på nyttårsfeiring noen uker tidligere. Dermed hadde de sett hvordan strenge tiltak var med på å stanse ukontrollert spredning av viruset. Zhang i CPN sier deres organisasjon ga rådene ut fra hva de hadde opplevd i Kina.

–  Vi forstår også at alle erfaringene fra Kina ikke kan kopieres og gjennomføres i Norge. Legene i Kina brukte for eksempel kinesisk medisin i tillegg til virusbehandlingen. Men andre tiltak, som karantene og testing, kan i høy grad bidra til å stoppe utbrudd, sier Zhang.

Hun forteller at de kinesiske foreningene på møtet 25. februar presenterte en lang liste med spørsmål og forslag for å bremse koronasmitten i Norge.

– Utover i mars gjennomførte Norge en del av de tiltakene vi anbefalte på møtet, som for eksempel å stenge grensene og isolere folk som kom fra Italia og andre steder med utbrudd, sier Xiuhua Zhang.

Elise Chen fra Norsk-kinesisk handelskammer (NCCC) var også til stede på møtet 25. februar. Hun forteller om et glødende engasjement fra de fremmøtte, som ivret etter å gi råd til de norske myndighetene. Selv foreslo hun smittekontroll på flyplassen og å oppmuntre nordmenn til å bruke munnbind på t-baner og andre steder hvor mange mennesker samles. I tillegg påpekte hun viktigheten av å ha godt smittevernutstyr for helsepersonell.

Chen har forståelse for at det tok tid før Norge iverksatte de strenge tiltakene som ble foreslått på møtet.

– Det er mye å ta hensyn til i en slik situasjon, sier hun.

En annen organisasjon som reagerte hurtig etter Storo-møtet 25. februar, var den nevnte Norsk Kinesisk vennskapsforening. Foreningens president, Oliver Soon, sier hans inntrykk etter møtet var at deltagerne satt igjen med flere spørsmål enn svar. Han var ikke selv til stede, men ble fortalt om hendelsen av flere etterpå.

– De var like bekymret som før, og enda mer forvirret, uttaler han.

Det var derfor Soon 1. mars tok kontakt med helsedirektør Bjørn Guldvog og understreket at det er viktig å handle raskt «før det er for sent». Han skriver til Guldvog at mange kinesere sitter «med masse informasjon om korona-utbrudd og følger nøye med på håndteringen av situasjonen fra det kinesisk helsevesenet».

Soon ber videre om at det er viktig å informere befolkningen grundig om karantenereglene. Til slutt tilbyr han å sette sammen et team med kinesisk-norske fagpersoner som kan bistå Norge med råd og anbefalinger. Guldvog svarte med å takke for tilbudet, og ba han sende ham dette på epost.

Soon samlet så 14 engasjerte kinesisk-norske medborgere – gjennom Norwegian Chinese Friendship Association (NCFA). Samme kveld sender han over deres liste med 10 klare råd til Helsedirektoratet. Fra 12. mars begynte Norge å følge tilnærmet alle tiltakene.

«Medisinske ressurser er begrenset, derfor må dere helt fra begynnelsen ta i bruk strenge tiltak», skrev Soons gruppe som første punkt. De fortsatte med å foreslå blant annet det å stenge skoler og universiteter i Norge, noe som altså skjedde elleve dager senere.

I tillegg foreslo de kinesisk-norske i gruppen å beordre karantener og oppmuntre til hjemmekontor. I tillegg til at helsepersonell og folk i kassene i matbutikkene bes om å bruke munnbind. Bortsett fra punktet med munnbind, ble de ulike tiltakene gjennomført utover i mars.

Som punkt seks på listen, som Guldvog fikk på kvelden 1. mars, foreslår NCAF-gruppen å sløyfe eller utsette alle store arrangementer. Dagen etterpå ble ikke rådet fulgt – for 2. mars uttalte Guldvog følgende til NRK om en eventuell stengning av Holmenkoll-arrangementet fem dager senere:

«Vi mener det vil være et for omfattende inngrep, og at det ikke står i forhold til gevinstene, å tilrå at vi skal hindre å gjennomføre disse arrangementene på det nåværende tidspunktet.»

Men Guldvog fikk så flere meldinger, og 5. mars kom helomvendingen: Skifesten i Holmenkollen ble avlyst. De tradisjonelle skikonkurransene i Holmenkollen ble for første gang arrangert uten publikum til stede inne på arenaen. Vedtaket var så nytt og kontroversielt at Guldvog og Helsedirektoratet måtte gå til Riksadvokaten for å få Oslos kommuneadvokat til å godta vedtaket.

Punkt fire på listen var å opplyse om hvor koronasmittede pasienter har vært. I praksis ble dette gjennomført i Norge 16. april, da Solbergs regjering lanserte mobilappen «Smittestopp».

– Vi har ikke fått vite hvor viktig vår 10-punktsliste og de andre forslagene var for at Helsedirektoratet og Regjeringen stengte store deler av Norge 12. mars. Men det er uansett nødvendig å si ifra. Man må advare mot ting man mener kan gå helt galt. Vi vet alle hvordan det var i Kina på det verste, sier Soon.

Guldvog og Helsedirektoratet vil verken bekrefte eller avkrefte at rådene fra de norsk-kinesiske har hatt innvirkning på beslutningen 5. mars om å stenge publikumsfesten i Holmenkollen eller avgjørelsen 12. mars om å stenge utdanningsinstitusjoner og kulturarrangementer.

Kommentaren fra Guldvog og Helsedirektoratet lyder kort:

«Vår fagdirektør Svein Lie som deltok i møtet, kan siteres på følgende: Takk for møtet og informasjonen de ga oss.»

Guldvog og Helsedirektoratet har stått for en strengere linje enn Folkehelseinstituttet (FHI), som var imot grensestenging og hytteforbud – og som frarådet stenging av skoler og barnehager.

Da regjeringen holdt pressekonferanse med de dramatiske tiltakene på ettermiddagen 12. mars, så Soon på tv-overføringen under et møte med Lie i Helsedirektoratet, ved Storo T-banestasjon.

– Jeg anser møtet i Helsedirektoratet som en aksept fra dem om at vi prøvde å utgjøre en forskjell. Det vi hele tiden har prøvd, siden slutten av februar, er å kjøpe tid for Norge. Viruset truer oss alle, uavhengig av bakgrunn, sier Oliver Soon.


Eva Alnes Holte er journalist i Utrop – Norges første flerkulturelle avis. Dette innlegget er en redigert og nedkortet versjon av en artikkel som først ble publisert i Utrop under tittelen «Slik fikk Helsedirektoratet kinesisk-norsk hjelp mot koronaviruset». Gjengitt her med tillatelse.

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont

NY HORISONT

redaksjon@nyhorisont.no

Dette nettstedet er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Ny Horisonts egne etiske husregler.

2021 © Ny Horisont